Innsats- og ståpåviljen var det ingen ting å si på, men i går møtte Sveivas gutter 17 et GIF lag som var hakket vassere.
Sveiva-guttene gav seg aldri. Selv på stillingen 4-9 gav de ikke opp og med to raske mål i det 56. spilleminuttet tentes et ørlite håp om et lite mirakel. Men det kom aldri, ledelsen som GIF hadde opparbeidet seg igjennom de 55 foregående minuttene var for stor. En ledelse som stort sett hadde blitt opparbeidet på grunn av velplasserte langskudd. Sveiva ble aldri utspilt og de var på alle måter med i matchen, men de var ikke like vasse som GIF foran målene.
Trenerteamet Skriden & Valbye virket å prøve så godt de kunne de også. De stokket om på rekkene, brukte mange folk, instruerte og forklarte, men uten at det helt løsnet for Sveiva-guttene. For det er ikke lett å sette fingeren på en enkelt årsak til at det ble tap. Alle som fikk sjansen leverte og av og til må man bare innse at man taper for et bedre lag.
Når skuffelsen etter tapet for lagt seg for man se på det som en liten seier og bare komme til NM-finalen. Man for lære av sine feil og komme voldsomt tilbake.
[print_gllr id=6919]
