Petter Bilstad kom til Sveiva Innebandy foran 2006-07 sesongen som 19-åring. Fra det blide sørland la unggutten som hadde herjet i lokaleserier for Toppen IL kursen for hovedstaden og Sveiva Innebandy. Og Petter tok eliteserien med storm, og kanskje er han den mest ambisiøse og seriøse spilleren Sveiva noen gang har hatt. Dessverre ble det med bare en sesong før hjemlengsel, skole og andre prioriteringer gikk foran spill på øverste nivå. Men selv om det bare ble en sesong fikk ‘sørlandsexpressen’ opplevd mange gode stunder i Sveiva drakten.
Da jeg først skulle spille med en annen logo på brystet, kunne det virkelig ikke vært noen bedre drakt i ikle seg en den røde Sveivatrøya!
Etter en fantastisk oppvekst med innebandy i Toppen IL ble det etter hvert på tide å søke nye utfordringer. Og etter å ha vært i dialog med flere klubber, ble Sveiva, i 2006, mitt neste stoppested. Og da jeg først skulle spille med en annen logo på brystet, kunne det virkelig ikke vært noen bedre drakt i ikle seg en den røde Sveivatrøya!
Husker vanvittig godt dagen jeg satte meg i bilen i Arendal, 19 år gammel, kjørte østover, direkte til Sognsvann for min første offisielle Sveivatrening. Jeg hadde trent masse over lang tid, økt dosene med barmarkstrening gjennom sommeren og følte meg klar og godt forberedt. Men var allikevel spent på hvordan overgangen og klubb bytte ville bli.
Fra dag 1 viste Sveiva seg som en fantastisk klubb! Sportssjef Niklas Brajic ordnet vanvittig mye praktisk som jobb og leilighet, og jeg ble tatt i mot med åpne armer. Men også litt uskyldig mobb i garderoben for noen Arendalsord og en skarre ‘r’ som tydeligvis ikke var særlig dagligdags i garderoben hos et elitelag fra Oslo øst. 
Min tid i Sveiva ble kun med den ene sesongen. Men det var et år som virkelig har festet seg i meg. Jeg hadde det helt fantastisk moro! En klubb med et utrolig engasjement og med så mange ildsjeler, resurs personer og bra mennesker. I tillegg gikk det sportslige veldig bra denne sesongen. Og jeg husker omtrent hver enkelt kamp til detalj. Fra de beste opplevelsene med en ekstremt deilig 7-6 seier hjemme mot Tunet og 6-8 seieren i lokalderbyet borte mot GIF i Lihallen.
Sesongen utviklet seg slik at vi virkelig hadde muligheten til å ta et historisk eliteseriegull. Men det er spesielt to avgjørende kamper vi feilet i. Begge mot Sarpsborg. Den første borte i Skjeberghallen. 2-2 etter 1.periode blir til 2-8 i løpet av de neste 20. Så skjer det som ikke skal være mulig. Sarpsborg scorer på alt og kampen ender 9-9.
1.02.07. Seriefinale hjemme mot Sarpsborg. Det var et veldig stort engasjement rundt kampen i ukesvis før den skulle spilles, det var seriefinale og store forventninger. Dette var nøkkelkampen om vi skulle kunne klare å vinne eliteserien. Det ble satt tilskuerrekord i eliteserien (680stk) og stemningen i Stovnerhallen var helt elektrisk! Dette er kamper man virkelig drømmer om å spille! Tenningen og spenningen i garderoben var til å ta og kjenne på og det var en supertent Sveivatropp som entret banen, men som raskt fikk seg et slag i trynet. 1-4 viste resultattavla etter en periode. Men vi gav aldri opp og kjempet som løver. Vi kom dessverre aldri nærmere enn 3-4.
Det er ikke få ganger jeg i senere tid har minnets disse to nøkkelkampene mot Sarpsborg. Det endte allikevel med en historisk bronsemedalje, men det var litt bismak. Sølvet røk på målforskjellen og gullvinner Fjerdingby var kun poenget bedre enn oss.
Men det var allikevel en fantastisk opplevelse å være en del av Sveiva dette året! En kjempegjeng jeg stortrivdes å omgås med!
I tillegg fikk jeg være trener for Sveivas G94 årgang gjennom dette året. Og denne guttegjengen vil jeg aldri glemme. Året med disse guttene gjorde oppholdet i Sveiva helt perfekt. Minnene fra all tiden jeg fikk ha sammen med dem sitter godt den dag i dag. Fantastisk talentfulle, treningsvillige, mest av alt, bra gutter, samtidig som de hadde et foreldreengasjement jeg aldri har opplevd maken til. Jubelscenene fra triumfene i Tigers Cup, serien og regionscup til tårene fra ettmålstapet i finalen i TV Boden. Det overrasker meg ikke det grann at denne gjengen har vunnet flere aldersbestemte NM gull siden den gang og at flere nå er fast inventar på elitelaget. Disse guttene m/foreldre gav meg så vanvittig mye glede!
Men en junidag i 2007 var det tilbake til Sørlandet, for skolegang. Med tårefylte øyne ble denne beskjeden gitt G94 guttene på en knallhard barmarkstrening på Rommensletta i midten av juni. Tross i en tårevåt avskjed er det med stor glede og takknemlighet jeg ser tilbake på et fantastisk år i Sveiva Innebandy!
Tårene forteller det meste – For glede, takknemlighet og ydmykhet for at jeg fikk være en del av denne klubben i 06/07 sesongen!
Gratulerer med 20-års jubileet!
Hilsen Bila #18 / Sørlandsekspressen
