I bortemøte mot Sarpsborg var herrene nesten tilbake i godt gammelt slag. Spesielt de to siste periodene gir håp for fortsettelsen.
Stemningen var nesten til og ta og føle på etter hjemmekampen mot GIF. Da var det ikke mye som stemte og det var mye og sette fingeren på både når det gikk på kvalitet og holdninger. Prestasjonene som ble levert i årest første kamp var det ikke mange som ville være bekjent av og alle var fast bestemt på å legge alle kluter til for å gjøre en langt bedre kamp mot Sarpsborg.
En ting er å si det, noen annet er å faktisk gjøre det. Og det tok ikke mer en 16 sekunder før første ballen lå bak Kristian Brunvoll i Sveiva-målet. Vi kunne vel knapt fått en verre start, men heldigvis viste vi karakter og jobbet oss tilbake og utlignet til 1-1. Men det til tross vi slett i den 1. perioden. Hjemmelaget var noen hakk vassere og kvikkere enn oss. Men vi lå kun målet bak etter den første perioden; noe som fort kunne vært litt verre.
Den andre perioden fortsatte litt i samme spor, men så ble det stokket om litt på rekkene og plutselig greide vi å bite fra oss litt. Vi fikk bedre kontroll defensivt og fikk satt mer press på vertene. Vi tapte også denne perioden 3-2, men spillemessig var vi mye bedre med.
Bra med var vi også i aller høyeste grad i den siste perioden. Vi greier aldri helt å true Sarpsborgs ledelse, men det hadde ikke vært mye og si på om man hadde fått med seg noe fra denne kampen. Fått med seg noe i form av poeng. Men vi fikk med oss litt selvtillit og greier Sveiva-herrene og gjenta denne arbeidsinnsatsen i de kommende kampene så er et NM-sluttspill i aller høyeste grad innen rekkevidde. Det skiller jo tross alt kun 3 poeng opp til Nor92 som ligger på den siste sluttspillsplassen.
Marcus Gustavsson gjorde et gledelig comeback i Sveiva-drakta i går og kommer til å bli en viktig brikke i fortsettelsen. Sindre Palving har også kommet tilbake fra militærtjeneste og fikk noen bytt i går og viste at også han vil være med å bidra i sesongavslutningen.
[print_gllr id=9158]
