[vc_row css=”.vc_custom_1476938458106{background-image: url(https://sveiva.no/wp-content/uploads/2016/10/PHV7093.jpg?id=13941) !important;background-position: center !important;background-repeat: no-repeat !important;background-size: cover !important;}”][vc_column css=”.vc_custom_1474736972529{background-color: rgba(0,0,0,0.2) !important;*background-color: rgb(0,0,0) !important;}”][vc_column_text el_class=”annonse”]
Sveiva-herrene opp på tabelltopp
[/vc_column_text][vc_empty_space height=”50px”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column el_class=”annonse”][vc_column_text]
En fantastisk innebandykamp med høy temperatur, mange mål, mye folk og med et Sveiva-lag som bare blir bedre og bedre. Dessverre ble det “kun” to poeng på våre gutter etter å ha gitt bort seieren på slutten.
Det er sjelden man har dratt fra Høyenhallen litt skuffet etter å ha fått med seg flere poeng enn hjemmelaget. Men i går føltes det som et lite nederlag og ikke få alle tre poengene. Det sier det meste om Sveiva’s prestasjon, og ikke minst ambisjonsnivå. Man leverte sesongbeste og fikk fortjent skryt av Sveiva-trener Anton Brenner i garderoben etter kampen. Han rettet fokus bort fra det ene tapte poenget og ville heller fokusere på alle duellene som ble vunnet, meterne som ble løpt, sjansene som ble skapt og målene som ble skåret. Brenner var en fornøyd og ikke minst stolt mann etter kampen i går og avsluttet med et lite enkelt regnestykke; to poeng på bortebane – tre poeng på hjemmebane, da blir vi seriemestere.
Og pr. dags dato så er faktisk Sveiva-herrene med å sloss om en toppplassering. Etter seieren i går klatret de helt opp på toppen av tabellen og er serieledere når Slevik kommer på besøk til Rommenhallen på søndag. Slevik trener Johhny Pettersen overvar gårsdagens kamp og skal nok forsøke å påføre Sveiva-herrene sesongens første tap.
(Artikkelen fortsetter etter bildet)[/vc_column_text][vc_single_image image=”13963″ img_size=”full” alignment=”center” onclick=”custom_link” img_link_target=”_blank” link=”https://sveiva.no/live/sveiva-innebandy-slevik-ibk/”][vc_column_text]Tunet hadde nok håpet at de skulle være laget som sørget for at Sveiva-herrene måtte gå poengløse av banen. Men i går så var det Sveiva som var best. De startet forrykende og hjemmelaget hadde nok med å forsvare seg i starten. Dessverre gav ikke det spillemessig overtaket uttelling og det er alltid skummelt, og man blir ofte straffet når man ikke setter sjansene sine. Så også med Sveiva. For da den andre perioden startet var det Tunet som startet best og på få minutter gikk de fra 0-0 til 2-0. Sveiva var på ‘hæla’, kampen som de hadde hatt et så godt tak på var i ferd med å glippe.
Men Sveiva var ikke utslått, langt der ifra. De tok bare en liten telling. For etter 2-0 målet brettet de opp ermene og kom fryktelig tilbake. Publikum ble servert et fantastisk innebandy mål da Fredrik Rognlien reduserte til 2-1. Ballen gikk på kryss og tvers og på langs før den nådde Roglien som hadde helt åpent mål. Målet var forøvrig Rognliens 4. på tre kamper så det er liten tvil om at han er i form. En annen som er i form og som kanskje leverer sin beste innebandy på mange år er Rognliens backkollega Marcus Gustafsson. Han ville ikke være noe dårligere og sørget for 2-2 helt på egenhånd da han kjørte slalåm med det som var av gule og lilla rundingsbøyer. En god gammeldags ‘coast-to-coast’ der altså.
Sveiva-herrene fortsatte å trykke og fikk uttelling da Marius Pedersen var ført på en retur. Kampen var snudd og de ledet 2-3 når 20 minutter gjenstod. I tillegg dro Tunet på seg en utvisning på tampen av perioden og gav Sveiva en liten fordel da den tredje perioden skulle starte. Og Sveiva lot seg ikke be to ganger og etter kun 19 sekunder hamret Kristoffer Bakke inn 2-4. Etter nesten 47 minutter fikk Sveiva på ny muligheten i overtall og de fleste øynet et lite håp om at Sveiva langt på vei skulle avgjøre kampen med nok et overtallsmål. Og det skulle de få. Sindre Palving Christiansen var størst og sterkest foran Tunets mål og fikk pirket inn det som burde vært 2-5, men som “bare” var 3-5. Tunet hadde nemlig vært frempå og scoret med en mann mindre på banen.
Minuttene gikk og det så tilsynelatende ut som om Sveiva-herrene kontrollerte dette. Men så i løpet av et lite minutt snudde alt. To utvisninger på rappen til Sveiva og plutselig var man like langt. Andre for mene noe om utvisningene, men det var tydelig at Sveiva-spillerne ikke var helt enige med dommerne. Det var forøvrig ikke første gang dommerne havnet i fokus og Olsen & Kristoffersen hadde nok ikke sin beste dag på jobben. Spesielt en episode etter 12 minutters spill i den første perioden satte sinnet i kok hos Sveiva-herrene og vil være gjenstand for diskusjon. De holder avventende utvisning på hver sin Tunet spiller, samtidig, men når spillet stoppes strykes den ene. Forstå det den som vil. For oss med Sveiva-øyne virket det helt håpløst, og merkelig.
Men blåst er blåst, og Sveiva-herrene kan uansett ikke legge skylden på dommerne for at det ikke ble tre poeng. 5-5 stod seg kampen ut og på ny skulle Sveiva-herrene ut i en straffeslags konkurranse. Og for noen straffer vi ble presentert. Det så ut som ingen hadde lyst til å vinne ekstrapoenget. Det var tilbakespill og dragninger som havnet i rundvantet. Straffene holdt et langt lavere nivå en kampen i seg selv. I alle fall helt til kampens store spiller Marcus Gustaffson skulle i ilden. Han skulle legge Sveivas siste straffe og var iskald når han sendte Tunets keeper til venstre og gikk selv til høyre og puttet ballen inn i det åpne målet. Når da Tomi Ahonen også reddet den siste straffen (5 av 5) kunne Sveiva-herrene juble for nok en seier. En seier med en liten bismak, for to burde vært tre.[/vc_column_text][vc_empty_space][vc_column_text][print_gllr id=13926][/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
