Helge Branting er en av gründerne av Sveiva Innebandy. Helge har bekledd de fleste posisjoner i klubben; både på og utenfor banen. Han startet som back i 94, men ble i 1999 omskolert til keeper og fikk med seg to sesonger i eliteserien som keeper før han valgt og trappe ned til klubbens rekruttlag. Helge er også ivrig på trenerfronten og har hatt ansvar for jenter 17 og 19, samt vært delaktig rundt damer elite i et par sesonger. I dag står Helge på benken til Holmlias damer, men ramler allikevel fortsatt innom Rommenhallen både titt-og-ofte.
Det er mange minner med denne klubben siden våren 93 der noen ideer om ‘å starte med innebandy ble alvor’.
Vi var i gang og meldte oss på turnering i Drammen i en nedlagt industrihall. Banen var merket opp på et pusset betongdekket, og vi stilte til start under navnet Trondheimsveien Innebandy. Litt uspesifikk kanskje men tente til tusen!
Vi startet vår reise som kamerater der samhold og lidenskap idretten sto sterkt. Alle avgjørelser skulle tas i sammen og med en viktig regel: “Alle er likeverdige”.
Vi ville fra gymsal til stor bane, vi ville trene, og måtte få tak i treningstid i stor hall. Vi leide det vi kom over, uansett hvor det var, vanskelig å få innpass i idrettshaller i nærmiljøet. Neste stopp Rykkinhallen. Kanskje ikke nærme, men stor bane, det var det. Ble tatt i mot av Bærums Verk og de syns vel, vi var spillere uten teknikk for de ville lære oss skuddteknikk og ballbehandling, noe som vi var kjølige til. “Gi oss motstandere så vi får spilt”
Vi spilte og sloss dem av banen, med plastrør som hadde navn som Jolly Ultra, og Jolly Ultralight osv. Vi fikk blod på tann, og gikk “all in”; dette var moro! Vi så at det var ikke stor bane som skulle til for å kjempe motstandere av banen, det var innsats.
Klubbnavnet Trondheimsveien var lite passende, men vi ønsket ikke på noen måte å bli med en etablert klubb da medbestemmelse og avgjørelser fra a til å skulle tas av gutta som møttes i Nordtvedthallen. Vi var alle enige om at vi måtte finne passende navn som vi kunne føle en tilhørighet til, samt ikke var benyttet. Som Vestli IL, Vestligutta, Stovnerkameratene osv. jeg var hjemme hos mine foreldre og tok dette med de som ikke har hvert ubetydelig i idretten i Groruddalen, og fikk navnet i gave. Dere løper jo rundt i gymsalen og sveiver med plast rør så da må jo navnet Sveiva passe, både symbolsk og plassering geografisk.
Med Morten og Endre i spissen skulle vi starte en innebandyklubb for å kunne få treningstid og seriespill. Klubben ble stiftet torsdag 13.01 i møtelokale på Romsås. Dette var starten på klubben som vi har brukt 1000-vis av timer for å forme, og har selvfølgelig hatt stor hjelp av de rundt oss for å drive med innebandy tidlig og seint. Dugnader som flyttejobber osv var helt vanlige tiltak. De første årene hadde vi for eksempel kakelotteri hver eneste uke for å dra inn penger for kunne drive klubben.
Det er nok dette som gjorde at vi som var så heldige å være med i denne gjengen var veldige beviste på at alle skulle få sjansen til å være med å si sitt, samt at flertallet i alle saker bestemte hvor ferden skulle gå. Dette medførte veldig mange avstemninger på de utroligste avgjørelser som skulle tas. Som eksempel, prinsippet at når vi startet opp med junior gruppe skulle dette være aktivitet som skulle støttes økonomisk fra senior drift og ned til de unge og ikke motsatt. Med dette ble junior lag startet opp og vi møtte nye foreldre som i sin tur skulle være med å dra stafettpinnen Sveiva Innebandy klubb videre.
Vi startet vår reise som kamerater der samhold og lidenskap idretten sto sterkt.
Det har hvert fantastisk gøy å være med fra start og takker alle de som har hvert med underveis fra 1993 til i dag. Det utrolig mange som har involvert seg, som spillere, foreldre, og personer som aldri har spilt eller vært foreldre, men har stilt opp for klubben på smått og stort.
